En squash er et gresskar plukket som baby. La den samme frukten sitte på planten en måned, så har du en kjempesquash; la planten holde på som den vil, og den begraver en familie i frukt innen august. Den gavmildheten er hele historien om å dyrke squash fra frø: de er blant de letteste og raskeste grønnsakene i hagen, og den eneste virkelige feilen er å så for mange av dem.
Cucurbita pepo er den samme arten som halloweengresskaret, patissongen og prydgresskaret, og den oppfører seg deretter — frostøm, sulten, tørst og enorm. Gi den varme i starten, en bøtte kompost å rotfeste seg i og en kniv annenhver dag, så gir én plante 15 til 20 frukter mellom juli og første frost. Denne guiden dekker når du skal så, hvorfor de første blomstene aldri setter frukt, hvordan du holder plantene i plukking helt til oktober, og hvilke av de 25 sortene i utvalget vårt av sommersquash som passer i et bed, på et espalier eller i en potte på balkongen.
- Så april–mai inne i potter, seint i mai–juni direkte når jorda er varm, helt til tidlig i juli for en sein avling
- Spiring 5–8 dager ved 20–25 °C; frøet råtner i kald, våt såjord
- Avstand 90 cm mellom buskplanter, 60 cm for klatrende opp en stolpe, én plante per 40-liters potte
- Høst juli–oktober ved 10–20 cm lengde, annenhver dag — det er plukkingen som holder planten i blomst
Squash, zucchini, kjempesquash eller patisson?
Det er alt sammen den samme planten. Courgette er det franske navnet og zucchini det italienske på en frukt plukket umoden; en kjempesquash er enten en squash som har fått svelle, eller en sort som Alberello di Sarzana, foredlet for å spises stor. Patisson (smørbollesquash, som Custard White og fargeblandingen) er en flat, riflet C. pepo plukket på størrelse med en skål, og Early Summer Crookneck er den gule typen med bøyd hals som amerikanerne dyrket før squashen kom. Runde sorter — Tondo di Nizza, blandingen Round Zucchini F1 — plukkes på størrelse med en tennisball til fylling, og gule Gold Rush F1 og økologiske Yellowfin F1 smaker likt som de grønne, men er langt lettere å få øye på mellom bladene.
To sommersquash i utvalget vårt er en helt annen art. Tromba d'Albenga og Rugosa Friulana er Cucurbita moschata, butternut-familien: slyngende planter med lange, buede frukter med frøfri hals, som spises unge som squash eller får modne til en lagringsfrukt. De trenger en lengre og varmere sommer, så behandle dem som en drivhus- eller sørveggvekst nord for Loire. Alt annet nedenfor gjelder dem alle.
Når du skal så squash
Squash dør ved første strøk frost og sturer under 10 °C, så sådatoen settes av siste frost i din hage, ikke av kalenderen. Så inne tre til fire uker før du regner med å plante ut — fra midten av april til tidlig i mai i de fleste hager — så har plantene nøyaktig riktig størrelse når jorda blir varm. En marssåing i vinduskarmen gir en strekt, rotbundet plante som bruker juni på å hente seg inn, mens en såing midt i mai tar den igjen innen juli: den samme leksa gjelder agurk, og det er den de fleste nybegynnere lærer på den harde måten.
Direktesåing fungerer godt når jorda holder 15 °C, som i et åpent bed som regel betyr seint i mai eller tidlig i juni. Så to frø per plass under et syltetøyglass eller et minidrivhus, og fjern den svakeste småplanten. En siste såing i første uka av juli gir unge, melduggfrie planter som bærer avlingen gjennom september og inn i oktober, når de vårsådde er utslitte — sortene som er merket for juli i utvalget vårt (Tondo di Nizza, den tidlige Courgette Mix, begge patissongene og økologiske Partenon F1) er de som er foredlet for det. Seinere enn det, og planten går tom for sesong før den går tom for blomster.
Utplanting: en bøtte kompost per plante
En squash trenger ikke så mye et godt klargjort bed som et godt klargjort hull. Grav ut en spadedybde, tipp i en full bøtte hagekompost eller godt omsatt husdyrgjødsel, bland den med jorda og plant på den lille haugen som blir igjen, så vannet renner vekk fra stengelen i stedet for å samle seg rundt den. På et bed uten graving kan du hoppe over gravingen helt: et ferskt 10 cm lag kompost er den beste squashjorda som finnes, og plantens enorme blad kveler alt ugras som tenker på å komme gjennom pappen.
Sett buskvarianter 90 cm fra hverandre — en plante som ser ensom ut i juni, er en meter bred i august. Klatrende typer som Black Forest F1 og økologiske Ola Escaladora er svaret for små hager: bind hovedstengelen til en solid stolpe eller et espalier så tar de en tredel av bakkeplassen, holder frukten ren og unna sneglene, og er lettere å plukke. I potter, gi hver plante minst 40 liter; den kompakte Patio Star F1 er foredlet for nettopp dette og holder seg under 60 cm bred. Herd dem av i en uke først, og ha fiberduk for hånden de første fjorten dagene — en kald natt tidlig i juni tar ikke livet av en squash, men den stopper den i ti dager.
Slik sår og dyrker du squash, steg for steg
- Så ett frø per potte, på høykant Trykk ett enkelt frø 2 cm ned i en 9 cm potte med fuktig såjord, stående på den smale kanten så vannet renner av flatsidene i stedet for å bli liggende på dem — den vanligste årsaken til et råttent frø som aldri spirer. Ett frø per potte, for squashrøtter hater å bli forstyrret.
- Hold det varmt, og så lyst Ved 20–25 °C er frøet oppe på fem til åtte dager; ved 15 °C tar det tre uker, og halvparten råtner. Når bladene viser seg, flytt potta bort fra varmen til det lyseste og kjøligste stedet du har, ellers strekker stengelen seg — se guiden vår om strekte småplanter.
- Plant ut etter siste frost Når planten har to eller tre ekte blad og røttene viser seg i bunnen av potta, planter du den ut i komposthullet sitt, like dypt som den vokste, aldri dypere. Vann godt inn, og sett et minidrivhus eller fiberduk over hvis nettene fortsatt er under 10 °C.
- Vann ved basis, dypt, to ganger i uka En squash i full produksjon drikker 10 liter eller mer i uka. Vann jorda, ikke bladene: vått bladverk inviterer meldugg, og en nedgravd potte eller en avkuttet flaske ved siden av stengelen får vannet ned til røttene. Legg jorddekke av kompost eller halm for å holde på fuktigheten.
- Gjødsle når frukten begynner å komme I et bed med rikelig kompost trenger planten ikke noe mer; i potte gir du kaliumrik tomatgjødsel annenhver uke fra første frukt. For mye nitrogen gir en plante på størrelse med en bil og ingen squash.
- Plukk små, plukk ofte Skjær frukten med kniv ved 10–20 cm, annenhver dag, gjerne med blomsten på — små squash har smaken, og planten fortsetter å blomstre bare så lenge ingen frukt får lov til å modne. Glemmer du en uke, blir den som gjemte seg under bladene, en kjempesquash som forteller planten at jobben er gjort.
Blomster, men ingen frukt? Les blomstene
En squash bærer to slags blomster. Hannblomstene sitter på en lang, tynn stilk og gjør ingenting annet enn å gi fra seg pollen; hunnblomstene sitter på en bitte liten, umiskjennelig squash som bare sveller hvis en bie — eller du — flytter pollenet over. Den første bølgen av blomster på en ung plante er nesten alltid bare hanner, og derfor ser det ut som planten blomstrer i fjorten dager uten å gi noe. Vær tålmodig: hunnene følger når planten har fått noen store blad, og en hage med bier i gjør resten.
I en kald, grå eller våt uke holder biene seg hjemme, og den lille frukten gulner og råtner fra tuppen — dårlig pollinering, ikke sykdom. Pollinér for hånd hver morgen det er lite bier ute: plukk en hannblomst, riv av kronbladene og dupp pollenet inn i midten av en åpen hunnblomst. Høres det tungvint ut, dyrk økologiske Partenon F1, en partenokarp sort som setter frukt helt uten pollinering — grunnen til at det er squashen for tidlige tunnelavlinger, overbygde balkonger og kalde junimåneder.
Busk eller klatrende?
Busksquash
Black Beauty (også økologisk), Diamant F1, økologiske Dunja F1, Gold Rush F1, Tondo di Nizza, Patio Star F1, patissongene.
- Kompakt krone, ingen oppbinding nødvendig, frukten plukkes fra midten av planten
- De tidligste og tyngste bærerne; Patio Star og Tondo di Nizza passer i en stor potte
- Tar rundt en kvadratmeter hver, så to planter er det fornuftige antallet
Klatrende og krypende typer
Black Forest F1, økologiske Ola Escaladora, Tromba d'Albenga, Rugosa Friulana.
- Dyrkes opp en stolpe, et espalier eller en bue — en tredel av bakkeplassen, og frukten henger rent
- Bedre luftgjennomstrømning, så meldugg kommer uker seinere enn på en buskplante
- Må bindes inn ukentlig, og trenger en støtte som holder 20 kg innen august
Hva du enn velger, bland en tidlig F1 med en frøfast sort: hybriden starter høsten en uke eller to tidligere, og den frøfaste planten er den du med omhu kunne tatt frø fra. Med omhu er nøkkelordet — se den siste feilen nedenfor.
Vanlige feil
- Å så en hel pose. To planter metter en familie på fire; seks metter gata og utmatter kokken. Så noen ekstra, behold de to beste, gi bort resten.
- Å så i mars. En squash som står i vinduskarmen i åtte uker, er et vrak ved utplanting. Tell tre til fire uker tilbake fra siste frost, og så da.
- Å legge frøet flatt. Vann blir liggende på et flatt frø og råtner det. Så på høykant, ett per potte, og ikke overvann før det er oppe.
- Å vanne ovenfra. Våte blad pluss varme netter er lik meldugg innen august. Vann røttene, legg jorddekke og dra av de første hvitnede bladene.
- Å la én bli en kjempesquash. Én eneste frukt som får modne, slår planten om fra blomstring til frøsetting. Plukk alt, også det du ikke vil ha.
- Å ta vare på frø på slump. C. pepo krysser seg fritt med gresskar, patissonger og prydgresskar innenfor rekkevidden til en bie, og neste generasjon kan bære de bitre, genuint giftige kukurbitacinene fra prydgresskarforelderen. Ta bare vare på squashfrø fra én enkelt sort dyrket i isolasjon, slik frøsankingsguiden vår og gresskarguiden begge forklarer — ellers kjøper du nytt.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er squashen min bitter?
Kukurbitacin, det samme stoffet som gjør en agurk bitter, men i squash kan det nå farlige nivåer. En svakt bitter frukt fra en stresset, tørkerammet plante er ufarlig; en sterkt bitter, særlig fra selvsanket eller ukjent frø, har som regel krysset seg tilbake mot det ville prydgresskaropphavet og bør kastes, plante og alt. Smak på en tynn skive rå før du lager en hel porsjon fra en ny plante.
Kan jeg dyrke squash i potte?
Ja, og på en solrik balkong gir de god avling. Bruk en potte på 40 liter eller mer, en kompakt sort som Patio Star F1 eller Tondo di Nizza, vann daglig om sommeren og gjødsle ukentlig. Mindre potter tørker ut raskere enn planten klarer å drikke, og frukten kastes av.
Hvorfor råtner de små squashene i tuppen?
Hunnblomsten ble ikke pollinert, så frukten blir forlatt. Det skjer i kjølige, våte perioder når biene er på bakken, og på unge planter som ennå ikke har laget hannblomster. Pollinér for hånd i en uke, eller velg den partenokarpe Partenon F1. Blir hele frukten bløt etter en våt periode, fjern den og bedre luftgjennomstrømningen.
Kan jeg så squash i september?
Nei — planten trenger 10 til 12 varme, frostfrie uker fra såing til en avling det er noe i, og med dagene som kortner blir en septembersåing tatt av frosten før den blomstrer. September er for å plukke den siste frukten, la fruktene på én plante svelle til kjempesquash til lagring, og rydde de melduggangrepne plantene til komposthaugen. Så vintersalater i plassen, og squash igjen i april.
Squash ber om tre ting — varme i starten, kompost og vann i midten, og en kniv annenhver dag mot slutten — og betaler tilbake mer gavmildt enn noen annen grønnsak du kan så. Når plantene omsider faller sammen ved første frost, komposter dem, flytt gresskarfamilien videre i vekstskiftet, og så neste års planter fra ferskt frø. Bla gjennom hele utvalget av squash og sommersquash hos oss, de bredere samlingene Cucurbita pepo, gresskar og vintersquash og våre økologiske squashfrø, alt annet under grønnsaksfrø, eller les videre i dyrkeguidene våre og nybegynnerguiden til å dyrke grønnsaker fra frø.